Livet inni husene
Hvis vi tror en moderne bolig skal gi enkeltmennesket et avlukke, har vi misforstått hva en bolig er.
Er det et hi der vi kan gjemme oss for farer?
Handler boligen først og fremst om å holde seg trygg?
Om oss
Vi er fem studenter som har fått i oppdrag av Sweco og Aspelin Ramm å finne grunnstoffene i bokvalitet – og blande dem på nytt.
Dette er Sofie
Sofie er fra Lørenskog og tar en master i interiørarkitektur på Kristiania. Favorittstedet hennes er vinduskarmen hjemme, der kan hun høre fuglene kvitre og lese en god bok.
Her er Synne
Synne studerer arkitektur ved AHO, og favorittstedet hennes er vinduskroken på kjøkkenet, der hun kan se på trærne i bakgården med morgenkaffen i hånda.
Hils på Gard
Gard er fra Tolga, utdannet økonom, og studerer nå arkitektur ved NTNU. Hans favorittsted er på terrassen hjemme hos mamma og pappa, der han kan følge med på alt naboene dine driver med, og kjenne den friske fjellufta og lukta av møkk.
Hei på deg Priya
Priya er fra Oslo og studerer til å bli byggingeniør i Trondheim. Favorittstedet er stuen hjemme hos foreldrene, omgitt av familie og venner.
Og dette er Eline
Eline er fra Notodden, er nyutdannet tjenestedesigner fra AHO. Elines favorittsted i hjørneleiligheten på Løkka er den romslige stua.
Om oss
Vi er fem studenter som har fått i oppdrag av Sweco og Aspelin Ramm å finne grunnstoffene i bokvalitet – og blande dem på nytt.
Her er Synne
Synne studerer arkitektur ved AHO, og favorittstedet hennes er vinduskroken på kjøkkenet, der hun kan se på trærne i bakgården med morgenkaffen i hånda.
Dette er Sofie
Sofie er fra Lørenskog og tar en master i interiørarkitektur på Kristiania. Favorittstedet hennes er vinduskarmen hjemme, der kan hun høre fuglene kvitre og lese en god bok.
Hei på deg Priya
Priya er fra Oslo og studerer til å bli byggingeniør i Trondheim. Favorittstedet er stuen hjemme hos foreldrene, omgitt av familie og venner.
Hils på Gard
Gard er fra Tolga, utdannet økonom, og studerer nå arkitektur ved NTNU. Hans favorittsted er på terrassen hjemme hos mamma og pappa, der han kan følge med på alt naboene dine driver med, og kjenne den friske fjellufta og lukta av møkk.
Og dette er Eline
Eline er fra Notodden, er nyutdannet tjenestedesigner fra AHO. Elines favorittsted i hjørneleiligheten på Løkka er den romslige stua.
Om årets oppgave
Denne oppgaven handler ikke om livet mellom husene.
I sommer har vi fokusert på «livet inni husene».
Vi legger dermed fra oss nabolagsprat, aktive førsteetasjer og fasadekrangler. Vi forlater den skitne byen, tar steget over dørterskelen, tar på oss labfrakken og går i gang med å destillere bokvalitet.
Kloke mennesker har ment mye om bokvalitet før oss.
De fleste av dere som sitter i salen her, vet mer om bokvalitet enn oss.
Én sommer er ikke nok til å revolusjonere et fagfelt med så mye kunnskap.
Og kanskje det er nettopp derfor det er bra med sånne som oss. Vi er et friskt pust i en tung materie, fem studenter som kan se på livet inni husene med nye øyne.
Vår metode
For å få til det har vi lest bøker, rapporter og artikler. Vi har intervjuet fagpersoner og brukere, tatt tempen i SoMe og besøkt folk hjemme der de bor. Vi har utviklet et helt eget analyseverktøy!
Våre mentorer
Vi har fått masse hjelp fra bransjens beste fageksperter på dette emnet, som, interiørarkitekt Cecilie Claussen, forsker og statsviter Erling Dokk Holm, arkitekt Thomas Thorsnes og aktivisten Hanna Asefaw.
“Det hadde aldri falt meg inn å flytte inn i en blokk. Mindre og mindre for hvert boligprosjekt jeg er med og prosjekterer.”
Dette ble vi fortalt av en arkitekt. Så det han sier, er at selv de som tegner og utvikler dagens boliger selv ikke ønsker å bo der. "
For å forstå hvordan vi havna her, tar vi et kjapt tilbakeblikk på hvordan vi mennesker har bodd opp gjennom årene.
Historie
Før i tida bodde vi annerledes. Lenge før vi snakket om “egenkapital” og “boliglånsrente”, valgte vi hjemmet vårt selv, og den desidert mest populære boformen på denne tida var hula: Et hull i fjellet vi kalte «hjem». Her tok vi oss til rette og gjorde hjemmet personlig: Vi utsmykket veggene med datidens mest folkelige kunstform: hulemaleriet. Hulemaleriet var lenge før vi som samfunn bestemte oss for at boligen ikke er et hjem, men et produkt.
Vi gjør et langt hopp til tidlig 1900-tall.
Folk har flytta til byen og det er boligmangel og trangboddhet i Oslo. Kommunen tar ansvar og bygger gode boliger tiltenkt arbeiderklassen, slik som Torshov og hagebyene. For å adressere trangboddheten ble løsningen leiegårder med lys, luft og sol. Bokvaliteten blir hevet med tilgang på en ny luksus: Innlagt vann på kjøkkenet og toalett i trappeoppgangen. På Torshov deles ukas dorull ut på onsdager – en rull pr. familie i uka.
På 30-tallet trekker kommunen seg ut av boligbyggingen og bygningsarbeidere tok saken i egne hender: OBOS etableres, og deres første borettslag, Etterstadslottet består av 2-roms på rundt 60 kvadrat, med egen do og plass til badekar.
Husbanken opprettes i 1946 og setter krav til kvalitet og pris. Dette gir flere gode boliger til folk flest med kvaliteter som sitat: “Enkle, gode rom uten unødige kroker og vinkler som minsker møbleringsmulighetene og gjør renholdet tungvint.” Å eie egen bolig ble et politisk mål i seg selv.
Med håp om at enda flere kan eie sin egen bolig, dereguleres boligmarkedet på 80-tallet. Private utbyggere tar ansvar for det meste av byggingen, og boligene selges til hva markedet er villig til å betale - ikke hva de koster å bygge. Resultatet ble en voldsom prisstigning; etter noen opp- og nedturer på 80-tallet øker boligprisene i Oslo og Bærum fra 1992 til 2018 med 900 % (KPI øker 175 %) og de fortsetter som kjent bare å stige.
Historie
Før i tida bodde vi annerledes. Lenge før vi snakket om “egenkapital” og “boliglånsrente”, valgte vi hjemmet vårt selv, og den desidert mest populære boformen på denne tida var hula: Et hull i fjellet vi kalte «hjem». Her tok vi oss til rette og gjorde hjemmet personlig: Vi utsmykket veggene med datidens mest folkelige kunstform: hulemaleriet. Hulemaleriet var lenge før vi som samfunn bestemte oss for at boligen ikke er et hjem, men et produkt.
Vi gjør et langt hopp til tidlig 1900-tall.
Folk har flytta til byen og det er boligmangel og trangboddhet i Oslo. Kommunen tar ansvar og bygger gode boliger tiltenkt arbeiderklassen, slik som Torshov og hagebyene. For å adressere trangboddheten ble løsningen leiegårder med lys, luft og sol. Bokvaliteten blir hevet med tilgang på en ny luksus: Innlagt vann på kjøkkenet og toalett i trappeoppgangen. På Torshov deles ukas dorull ut på onsdager – en rull pr. familie i uka.
På 30-tallet trekker kommunen seg ut av boligbyggingen og bygningsarbeidere tok saken i egne hender: OBOS etableres, og deres første borettslag, Etterstadslottet består av 2-roms på rundt 60 kvadrat, med egen do og plass til badekar.
Husbanken opprettes i 1946 og setter krav til kvalitet og pris. Dette gir flere gode boliger til folk flest med kvaliteter som sitat: “Enkle, gode rom uten unødige kroker og vinkler som minsker møbleringsmulighetene og gjør renholdet tungvint.” Å eie egen bolig ble et politisk mål i seg selv.
Med håp om at enda flere kan eie sin egen bolig, dereguleres boligmarkedet på 80-tallet. Private utbyggere tar ansvar for det meste av byggingen, og boligene selges til hva markedet er villig til å betale - ikke hva de koster å bygge. Resultatet ble en voldsom prisstigning; etter noen opp- og nedturer på 80-tallet øker boligprisene i Oslo og Bærum fra 1992 til 2018 med 900 % (KPI øker 175 %) og de fortsetter som kjent bare å stige.
Historie
Før i tida bodde vi annerledes. Lenge før vi snakket om “egenkapital” og “boliglånsrente”, valgte vi hjemmet vårt selv, og den desidert mest populære boformen på denne tida var hula: Et hull i fjellet vi kalte «hjem». Her tok vi oss til rette og gjorde hjemmet personlig: Vi utsmykket veggene med datidens mest folkelige kunstform: hulemaleriet. Hulemaleriet var lenge før vi som samfunn bestemte oss for at boligen ikke er et hjem, men et produkt.
Vi gjør et langt hopp til tidlig 1900-tall.
Folk har flytta til byen og det er boligmangel og trangboddhet i Oslo. Kommunen tar ansvar og bygger gode boliger tiltenkt arbeiderklassen, slik som Torshov og hagebyene. For å adressere trangboddheten ble løsningen leiegårder med lys, luft og sol. Bokvaliteten blir hevet med tilgang på en ny luksus: Innlagt vann på kjøkkenet og toalett i trappeoppgangen. På Torshov deles ukas dorull ut på onsdager – en rull pr. familie i uka.
På 30-tallet trekker kommunen seg ut av boligbyggingen og bygningsarbeidere tok saken i egne hender: OBOS etableres, og deres første borettslag, Etterstadslottet består av 2-roms på rundt 60 kvadrat, med egen do og plass til badekar.
Husbanken opprettes i 1946 og setter krav til kvalitet og pris. Dette gir flere gode boliger til folk flest med kvaliteter som sitat: “Enkle, gode rom uten unødige kroker og vinkler som minsker møbleringsmulighetene og gjør renholdet tungvint.” Å eie egen bolig ble et politisk mål i seg selv.
Med håp om at enda flere kan eie sin egen bolig, dereguleres boligmarkedet på 80-tallet. Private utbyggere tar ansvar for det meste av byggingen, og boligene selges til hva markedet er villig til å betale - ikke hva de koster å bygge. Resultatet ble en voldsom prisstigning; etter noen opp- og nedturer på 80-tallet øker boligprisene i Oslo og Bærum fra 1992 til 2018 med 900 % (KPI øker 175 %) *pause* og de fortsetter som kjent bare å stige.
Dagens situasjon
I dag koster en gjennomsnittlig bolig i Oslo 7 millioner kroner.
Likevel er det forventet at du skal eie en bolig, og dette har vi fått høre fra vi er barn.
Men vi har ikke lenger Husbankens minstestandard som sikrer alminnelig god bokvalitet.
Alt vi har er teknisk forskrift som viser hvilke egenskaper et bygg minimum må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
For hvordan bor vi egentlig i dag, og hvem bygges det faktisk for?
Kjernefamilien tilhører fortida. Flere bor alene, flere velger å ikke få barn og flere har ulike bakgrunner.
Kongen sier at “Nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud og Allah og liker Grieg og Kygo. «Norge er fremfor alt mennesker».
Det er åpenbart at vi og våre behov er annerledes nå enn de var for 100 år siden.
Men reflekteres det i boligene som bygges?
Hvem bygges det for i dag?
Alt som bygges i dag er likt
Vi bygger over samme lest. I sommer har vi sett de samme løsningene og uttrykkene i så å si alt som bygges.
Forskjellen er bare hvor mange soverom du har, og hvilken nyanse av greige baderomsflisene er.
Det er Laila
Altså ikke Laila Berteussen – men lailaløsningen, du vet den smarte ordningen som gjør at du kan la soverommet være for trangt for en dobbeltseng?
Mer Laila
Og Laila
Det er kjøkkenkrok
Kjøkkenkrok
Og kjøkkenkrok
Det er Laila
Altså ikke Laila Berteussen – men lailaløsningen, du vet den smarte ordningen som gjør at du kan la soverommet være for trangt for en dobbeltseng?
Mer Laila
Og laila
Det er kjøkkenkrok
Kjøkkenkrok
Og kjøkkenkrok
Nordre Gate 20-22 på Grünerløkka
Her er det endel gips, likevel finner vi flotte materialvariasjoner og multifunksjonelle rom.
Vindmøllebakken
Vindmøllebakken, Stavanger. Her bor folk tettere og deler mer. Fellesarealet på 500 kvadratmeter er tilgjengelig for alle. Vi tar med oss fellesareal og deleløsninger.
Vertikal Nydalen
Og Vertikalen Nydalen, et omdiskutert boligprosjekt. Vi bryr oss ikke så mye om fasade – i dette prosjektet er det innsiden som teller. Her testes hybrid ventilasjon, og det som da er sikkert, er at luftkvaliteten er god! Her tar vi med oss kontroll over luft, lyd og lys
R21s punkthus i Ski
I R21s punkthus i Ski ser vi hvordan små 2-roms kan brukes på ulike vis. Leilighetene er ikke for dype, og alle er tosidig belyst. Vi tar med oss fasadeareal, bra lysforhold og fleksibilitet.
Raw Rosendal i Uppsala, Sverige
Raw Rosendal i Uppsala, Sverige. Her er boenhetene levert som råbygg uten bærende innervegger. Beboerne lager sin egen planløsning - leilighetene er kun utstyrt med et bad og et enklere kjøkken.
Vi tar med oss fleksible planløsninger.
Gode boliger som bygges i dag
Dette kan virke mørkt som en kjellerleilighet: Dårlige boliger som folk ikke engang har råd til.
Men det er også mye som bygges som er bra! Steder der folk trives! Der bokvaliteten er høy.
Vi har utviklet et eget analyseverktøy, som er inspirert av disse hjemmene.
Verktøyet vårt er et slags periodisk system for bokvalitet.
Det er basert på hva vi definerer som grunnstoffene i bokvalitet, og disse grunnstoffene har vi funnet i gode hjem - både gamle og nye, store og små, dyre og billige.
Verktøyet skal vi vise dere snart, men først skal vi ta dere med på vår søken etter grunnstoffene i bokvalitet.
Vi har sett nærmere på prosjekter som inspirerer oss.
Spørreundersøkelse i Sosiale medier
Vi har også spurt folk i sosiale medier om hva de setter pris på i hjemmene sine.
Svarene kommer fra unge som bor i kollektiv, par i leiligheter og godt etablerte i rekkehus og eneboliger – men det er flere klare fellesnevnere.
Dette er ordene som gikk igjen:
Boanalyse
Vi har også vært hjemme hos mennesker som virkelig elsker hjemmene sine.
La oss ta dere med inn.
Klikk på bildene for å se større
Frode
Vi var hos Frode. En over middels designorientert og japanofil ingeniør med skills til å ombygge en helt vanlig to-roms til en designperle. Frode har fjernet himling og veggpanel for å få frem den ekte materialiteten i bygget.
Vi tar med oss utradisjonelle løsninger og detaljert håndverk.
Ole
Neste stopp; smykkedesigner Ole på Tøyen. På få kvadrat har han et uttrykksfullt hjem, som også er atelier og arbeidsplass. Den multifunksjonelle innredningen er viktig for at Ole kan skille mellom arbeidstid og privatliv.
I tillegg til grunnstoffer vi har funnet andre steder, tar vi med oss sømløshet og atelièr.
Klikk på bildene for å se større
Hanna
Hanna bor i en tidligere okkupert bolig på Vålerenga. Et ikke-kommersielt boligprosjekt med tidsubestemte leiekontrakter. Leia er billig, men mulighetene mange. Her er boligen en politisk handling.
Vi tar med oss delingskultur og fellesskap.
Klikk på bildene for å se større
Svein
Vi dro for å se en av Norges flotteste boliger: Villa Furulund på Ullern. Her bor arkitekt Svein Lund tett på trærne og i kontakt med naturen – her trekkes utsiden inn i hjemmet. Ved bruk av naturmaterialer og mørk maling får vi følelsen av å være i en hule. Dører og vinduer har uvanlige proporsjoner og dimensjoner, og gir boligen et element av overraskelse.
De viktigste bokvalitetene vi tar med fra Villa Furulund er - igjen - visuell kontakt med naturen, naturmaterialer og utradisjonelle løsninger.
Klikk på bildene for å se større
Albert
Albert bor i et voksenkollektiv i et rekkehus på Bjerke. Her står delekulturen sterkt.
Kollektivet har til og med et eget manifest. I boligen er det tydelig inndeling mellom det private og sosiale, hvor soverom og bad er separert fra de rause fellesarealene.
Fra voksenkollektivet tar vi med oss tydelig soneinndeling og separat kjøkken.
Klikk på bildene for å se større
Merethe
Her ser vi Merethe. Ho bor i en UFO.
UFO-en ble bygget for boligutstillingen, «Boliger for fremtiden», i 1987. Selv om Merete ikke er et romvesen, har hun med små grep tilpasset UFO-en så den passer henne perfekt.
Hele bygget bæres av fire søyler, noe som gir muligheten for en fleksibel planløsning. Huset har panoramautsikt i alle retninger. Dette gir også rikelig med lysinnslipp og gjennomtrekk.
Kvaliteter vi tar med oss herifra: Utsikt, luftkvalitet og fleksibel møblering.
Klikk på bildene for å se større
Vi lovte dere et slags periodisk system for bokvalitet.
Her er alle våre ord som vi har høsta i sommer.
Vi har også lagt til ord som vi forbinder med bokvalitet.
Vårt verktøy (Periodisk system for bokvalitet)
Et slags periodisk system for bokvalitet
Vi lovte dere et slags periodisk system for bokvalitet.
Her er alle våre ord som vi har høsta i sommer.
Vi har også lagt til ord som vi forbinder med bokvalitet.
Så her er våre grunnstoffer for bokvalitet.
Disse har vi satt i system.
Maslows behovspyramide
Alle kjenner Maslows behovspyramide
Fordelene er åpenbare om et behov blir oppfylt – og omvendt. Manglende selvrealisering fører til meningsløshet, manglende anerkjennelse til lav motivasjon og sånn fortsetter det nedover til du må bøte med livet av mangel på det mest grunnleggende – luft, vann, lys.
Maslow er organisert i fem nivåer der hvert behov må oppfylles trinnvis fra de grunnleggende til det mer komplekse.
Vi mener hvert av disse behovene er vel så viktige når det kommer til hva vi trenger i en bolig.
Vi har derfor tweaka på pyramiden og laget vårt eget verktøy – et slags periodisk system for bokvalitet
Hjem folk elsker
Boliger folk vil bli kvitt
Sammenligning
Periodisk system
Sammenligning
Vi slår sammen analysene av hjemmene folk elsker og boligene folk vil bli kvitt.
Det er store forskjeller.
Rekk opp hånda alle som ser forskjellene!
Vi har brukt verktøyet for å finne hva som mangler i de boligene folk vil bli kvitt – altså de uelskede boligene - og hvilke bokrefter som trengs for å få oss til å elske disse boligene.
Boliger folk vil bli kvitt
Deretter har vi tatt for oss de boligene som har ligget lengst ute til salgs på finn.no.
I tillegg har vi brukt følgende kriterier:
- Boliger bygd mellom 2018-2024
- Oslo
- 2 roms og 3 roms
Når vi bruker dette verktøyet vårt for å analysere boligene, ser vi at det dannes en form kun i midten, og som ikke strekker seg ut. Det er først og fremst de fysiologiske behovene som dekkes i disse boligene som folk vil bli kvitt.
Og er det tilfeldig at formen er nesten helt lik i alle disse boligene?
Hjem folk elsker
Her ser dere hjemmene vi har besøkt og analysert.
De er ulike. Det de har til felles er at de er elsket av menneskene som bor der.
Når vi kartlegger grunnstoffene vi finner i disse hjemmene, får vi denne formen.
Som et resultat ser vi at disse hjemmene skårer høyt på vårt periodiske system for bokvalitet.
ET SLAGS PERIODISK SYSTEM FOR BOKVALITET
Verktøyet vårt kan ikke oppnås i et hierarki (slik pyramiden gjør), men i sammenheng med hverandre. Vi har brettet ut behovene og strukturert dem på en helt annen måte.
Hver linje fra midten viser behovene vi måler. De fem behovene er gradert i nivåer, hvor det mest essensielle er i innerst i midten.
Vi har deretter sortert grunnstoffene våre etter ulike behov og deretter gradert dem ut ifra hva som er viktigst.
Nå skal vi bruke dette verktøyet for å måle bokvalitet og sammenligne ulike boliger.
Bokrefter
Med utgangspunkt i gapene har vi blandet grunnstoffene for å lage tre bokrefter.
Utadvendt, bestandig og fleksibel.
Boligen interagerer med naboen under, folk på gata, sollyset og vinden, naboblokka og treet i bakgården. Denne forbindelsen er viktig å kunne både ta og lukte på - slik at vi ikke føler at vi bor i en lukket boks. Svein Lund omtaler et tre utenfor vinduet sitt, som motivet for vinduet. Det en kontakt med omgivelsene som visker ut grensen mellom inne og ute. Da han bygget Villa Furulund, tredde han huset ned mellom trærne på tomten. Han bruker skygge så vel som sollys og utformer innsiden av huset som en tur i skogen.
Konteksten for hver bolig er like unik som menneskene som bor i den. Å utforme boligen slik at beboeren har mulighet til å kontrollere denne konteksten selv, har stor verdi. Trygghet ved å bestemme hvor mye man skal invitere omverden inn i stua - og frihet til å være en del av verden utenfor. Men alle kan ikke ha et hjem som Svein Lund, selv om det hadde vært veldig fint! Men - hvis hjemmet vårt ikke oppfyller grunnleggende behov, får det konsekvenser. En bolig som ikke er i kontakt med omverdenen, kan gjøre oss isolerte og fremmedgjorte. Dette kan øke risikoen for depresjon og ensomhet. SSB rapporterer om at 1 av 3 i alderen 16-79 plages av ensomhet. Kan vi skylde på innadvendte boliger?
Utadvendt
Handler om hvordan boligen samspiller med omverden
Bestandig
Hjemmets iboende stolthet
Gode materialer som tåler en trøkk, inviterer til bruk og utfoldelse. Veggene bør kunne spikres i, benkeplaten tåle kaffemerker og gulvet sine skraper. Gode materialer gir også en mulighet for reparasjon og vil over tid gi boliger spor av liv som folk vil verdsette og ta vare på. Og kanskje kan rør og teknikk, konstruksjon og uperfektheter få sin naturlige plass i boligens interiør? Vi mener dette kan gi folk en økt forståelse til konstruksjon, materialbruk og bygningsteknikk – vi kommer tettere på noe ekte. Hos Frode var den nedstrippa teglveggen og vinduskarmene i tre noe som ga en tilknytning til historien og naturen, og følelse av ro og stolthet. Svein Lund omtaler et tre utenfor vinduet sitt, som motivet for vinduet. Det en kontakt med omgivelsene som visker ut grensen mellom inne og ute. Da han bygget Villa Furulund, tredde han huset ned mellom trærne på tomten. Han bruker skygge så vel som sollys og utformer innsiden av huset som en tur i skogen.
Bor du i et bygg med 100 år gammel historie i veggene har du en fysisk forbindelse til noe som er større enn deg. For nye bygg som skal vare i mange hundre år er det viktig at de som kommer etter oss også skal få kjenne på denne forbindelsen. Det vil gi både oss og dem en følelse av verdighet. Hvis et hjem mangler materialer som tåler bruk, kan dette føre til en følelse av midlertidighet. Og når verden rundt oss brenner og alt går til helvete, gir kanskje ikke skjøre gipsplater motivasjon til å holde motet oppe og kjempe for noe bedre.
Fleksibel
Invitere til at vi alle er forskjellige.
Vi er ulike – og hjemmene våre må kunne romme ulike typer liv. Vi stemmer for fleksible hjem med multifunksjonelle rom, flyttbare vegger, fleksibel møblering og planløsning. Hjemmet er et lerret, du er kunstneren, men da må du ha veggplass. Effekten av denne kraften er å kunne utnytte boligen både i det lange løp og endring i livssituasjon, men også de mindre hendelsene som middagsbesøk, plass til klesvask og yogamatte – og invitere til fest. Vi lever i et samfunn der vi kontinuerlig må tilpasse oss. Vi må tilpasse oss de fysiske omgivelsene i form av skilt som sier “gå her, men ikke her”, vi tilpasser oss på skolen, på arbeidsplassen, med normer, stiler og trender. Vi følger regler for å eksistere med hverandre i et fellesskap.
Men vi trenger ett sted vi kan være oss selv helt og holdent Vi har sett at hjemmene som folk elsker gir denne muligheten til menneskene som bor der. Merete har flyttet inn i en ufo, som hun har gjort til sin egen. Voksenkollektivet på Bjerke er også et verdigrunnlag og identitetsbygger. Og hjemmet til Ole er designet av og for ham, den er både et hjem og et verksted. Slike hjem blir verktøy for selvrealisering. Og selvrealisering er viktig. Manglende selvrealisering kan få gi oss følelsen av meningsløshet. Studier viser at meningsløshet ofte er roten til utbrenthet. Og tall fra NRK viser at 8 av 10 unge har vært nære ved eller opplevd å ha vært utbrent.
Vi trenger trygghet, sosiale relasjoner og anerkjennelse for å kunne utfolde oss, akkurat slik Maslows behovspyramide viser.
Når vi snakker om boliger og hjem: Kanskje skal vi snu Maslow på hodet?
En oppfordring til å tenke annerledes om
Avslutning
Tilbake til hula.
Hva er egentlig et hjem?
Er det et hi der vi kan gjemme oss for farer? Handlet hula først og fremst om å holde seg trygg?
Nei.
Hvis vi besøker de aller tidligste hjemmene våre, ser vi faktisk at hulemaleriet kom før døren.
Det var altså viktigere å uttrykke seg enn å holde seg trygg.
Dagens boliger har dør, tak og vegger.
Men hvor er hulemaleriene?